I utgangspunktet kan alle legemidler utløse en allergisk reaksjon, men noen gjør det langt hyppigere enn andre. Vanligst forekommer legemiddelallergi mot antibiotika og såkalte NSAIDs. Antibiotika er flere ulike legemiddelgrupper som brukes mot infeksjoner. NSAIDs er betennelsesdempende midler som brukes ved ulike smertetilstander i muskel-/skjelettsystemet).
Preparater i NSAIDs-gruppen selges også reseptfritt som smertestillende i svakere dose.
De vanligste reaksjonene er harmløse og forbigående symptomer som utslett, elveblest og eksem, men en legemiddelallergi kan også føre helt til en livstruende anafylaksi med blodtrykksfall og bevisstløshet (allergisk sjokk).
Det skilles mellom forskjellige typer reaksjoner. En allergisk straksreaksjon kommer vanligvis innen en halv time etter inntatt dose. Den kan arte seg som høysnue, astma eller elveblest, og den kan eskalere til anafylaksi (se eget innlegg om anafylaksi). Andre typer allergiske reaksjoner mot legemidler kan komme etter lenger tids bruk og kan bestå av blødninger i hud og slimhinner, feberreaksjoner og kontakteksem ved bruk av salver og kremer.
Det kan ofte være vanskelig å fastslå om det dreier seg om en legemiddelallergi, og det kan være vanskelig å skille allergi fra virkninger og bivirkninger av legemiddelet, samspill med sykdommen og andre legemidler, feildosering og flere andre forhold.
Behandling av legemiddelallergi er å behandle symptomene ved behov og selvsakt å bytte ut det mistenkte middelet med andre med tilsvarende virkning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar