Allergisk astma

Ved allergisk astma virker histamin sammen med andre "betennelsesstoffer" stoffer fra mastcellen og fra såkalte eosinofile celler (en type hvite blodceller) og fører til slimhinnehevelse, sammentrekning av musklaturen rundt bronkiene (luftveiene) og økt slimproduksjon. Alle de tre reaksjonene fører til innsnerving av lufteveiene. Muskelsammentrekningen og slimhinnehevelsen gjør åpningen i luftveiene trangere og slimproduksjonen tetter ytterligere igjen. Resultatet er dårlig passasje for luft. Mens man på ett åndedrag kan puste inn og ut 3,5 liter luft når man er frisk, kan dette bli redusert til bare 1 liter under ett astmaanfall. Da er det naturlig nok tungt å puste.

Allergisk astma opptrer anfallsvis. Utløsende og medvirkende årsaker kan være allergeneksposisjon, men også andre forhold som fysiske og psykiske faktorer, irritanter som tobakksrøyk og sterke lukter, anstrengelse, klima, luftkvalitet, andre ytre forhold og infeksjoner.

Ved et astmaanfall er det først og fremst luftpassasjen ut av lungene som er hindret. De trange luftveiene gir motstand mot luften som blir forsøkt presset ut gjennom dem. Den som opplever anfallet, føler det tungt å puste, og at man ikke får luft, men det er fordi lungene er fulle av oksygenfattig luft som ikke blir tømt. Symptomene er anstrengt, hvesende og pipende pust, ofte med medfølgende hoste.

Allergisk astma er en alvorlig manifestasjon av allergisk sykdom. Opp mot en tredjedel av dem som har høysnue, har også astma. Ofte kommer høysnuen først og astmaen etter noen tid. Men det finnes nær alle varianter. Noen har bare astma, noen bare ved anstrengelse, selv om det er allergi som ligger til grunn. Noen kan ha hoste som eneste symptom.

Diagnosen astma er ikke alltid like klar, og det kan godt forekomme at barn har pustebesvær i pollensesongen eller ved anstrengelse uten at de er klar over at det er astma, og følgelig heller ikke får de medisinene de bør ha. Hos de minste (0-3år) er det dessuten vanskelig å stille diagnosen.

Ved allergisk astma blir luftveiene etter hvert overømfintlige (hyperaktive) slik at mindre påvirkning skal til for å sette i gang et astmaanfall. Allergisk astma kan derfor utvikle seg til å bli en kronisk sykdom.