5-7 % av befolkningen har astma, mens 12-15 % opplever astmasymptomer ved anstrengelse. Av de med høysnue har 30-40 % astmatiske problemer ved anstrengelse.
Ved anstrengelse puster vi gjennom munnen, i motsetning til å puste gjennom nesen som vi gjør i hvile. Dette gjør at nesens varmende og fuktende virkning blir borte, og luften som når lungene har ca. 20 % mindre relativ fuktighet.
Anstrengelsesutløst astma skyldes at overømfintlige luftveier reagerer på nedkjølingen og uttørringen som følger den økte munnpustingen ved anstrengelse. Kald, tørr luft vil øke denne virkningen, og andre faktorer som høye pollenverdier, luftforurensning og virusinfeksjoner kan bidra til å forverre situasjonen.
Uten riktig veiledning fører dette til at mange avstår fra idrett og annen fysisk aktivitet og barn faller ut i gymtimer. Dette er unødvendig og uønsket. Ved pustebesvær med pipende eller hvesende pust under lek og fysisk aktivitet, BØR lege oppsøkes for nærmere undersøkelse. Det samme gjelder ved hyppig hoste ved anstrengelse, som bør utredes med tanke på astma.
Den viktigste undersøkelsen ved anstrengelsesutløst astma er å provosere med anstrengelse. Legen måler lungefunksjonen, for eksempel en måling som kalles FEV1 (Forced Expiratory Volume in 1 second). Denne viser hvor mye luft man er i stand til å puste ut på 1 sekund. Deretter provoseres med ganske hard anstrengelse i noen minutter (6-8 minutter), og så gjentas pusteprøven flere ganger i løpet av den neste halve timen. Hvis lungefunksjonen faller med 15 % eller mer, anses at anstrengelsesutløst astma foreligger.
Fysisk aktivitet er gunstig for astmatikere, og det er viktig at personer med anstrengelsesutløst astma kan drive fysisk aktivitet, eventuelt idrett de liker. Svømming anses å være den ideelle aktiviteten for astmatikere pga. de varme og fuktige omgivelsene. Sykling og alpin skikjøring er også gunstige aktiviteter, evt. med bruk av et skjerf foran munnen på kalde dager. imidlertid er det i de aller fleste tilfeller mulig, med riktig rådgivning og medisinering, å drive med akkuratt den aktiviteten man har mest lyst til. Dette belyses best ved å nevne at det har vært verdensmestere og olympiske mestere i utholdenhetsidretter som har hatt astma.
Riktig bruk av medisiner og oppvarming er nøkkelfaktorer for å kunne være med på samme lek og idrett som andre. Medisinbruken som læres hos legen, innebærer å ta astmamedisin etter et fast system før, under og etter oppvarming. Oppvarming til fysisk aktivitet skal bygge på intervallprinsippet. Aktiviteten skal begynne med jogging eller annen bevegelse på lav intensitet med ca. 2 minutters varighet. Deretter tas en pause, som følges av en ny 2-3 minutters periode med litt høyere intensitet, fulgt av en ny pause. Etter 3-4 arbeidsperioder med økende intensitet med pauser mellom er man klar for full aktivitet. Gjennom denne oppvarmingen venner luftveiene seg gradvis til nedkjølingseffekten. For barn og voksne med anstrengelseutløst asmta i en klasse, et lag eller en annen gruppe, er det mest hensiktsmessig at vedkommende gjennomfører sin egen oppvarming før man deltar sammen med de andre.
Med en tidlig og riktig diagnose, riktig oppvarming og trening og riktig bruk av moderne medisiner skal barn og voksne med astma kunne leve et liv uten mange begrensninger og fraværsdager fra skolen eller arbeid, og de skal kunne delta i de samme fritidsaktivitetene som de andre.
De fleste astmaanfall går over med medisinbruk. Noen anfall kan være annerledes, ved at de er mer alvorlige, førere til alvorlig pustevansker og ikke går over med medisiner. I slike tilfeller må lege/sykehus oppsøkes.
Animasjon av asmta
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar